Evolusjon, ikke revolusjon
Oslo Cremona er navnet på en ny type fiolin og illustrerer et unikt samarbeid mellom to spesialister på hvert sitt område.
Artur Wozniak er en polsk produktdesigner, som har jobbet i mange år i Norge – nå bosatt i Sverige. Artur har i flere år grublet på om det er mulig å forbedre det klassiske fiolindesignet, ikke for å revolusjonere, men for å videreutvikle og forenkle. Etter å ha slått seg sammen med Luca Maria Gallo, en fiolinmaker i Cremona, bestemte de seg for å utfordre den eksisterende standarden innen fiolindesign, og sammen utviklet de en ny type fiolin hvor 300 år med tradisjonell fiolinproduksjon møter skandinavisk design. Fra skissene var klare tok det et år å bygge den første modellen. Alt er bygd på nitidig samarbeid, prøving og feiling – et håndverk uten shortcuts, ikke minst pga at lyden i instrumentet som må være helt lik eller enda bedre enn det man kjenner fra før. Målet for Artur og Luca var å forene den klassiske tradisjonen fra Cremona med den modernistiske tankegangen fra Skandinavia. Målgruppen for fiolinen er musikere, kanskje helst solister og orkestermedlemmer. Det var aldri meningen at designet skulle kontrastere og utfordre det eksisterende fiolindesignet, men heller komplettere det. Oslo Cremona-fiolinen skal kunne gli inn i et orkester uten å vekke oppsikt for publikum, men skape nysgjerrighet og overraskelse for fiolinistene.
Tank ble koblet på prosjektet da den første fiolinen var ferdig. Artur og Luca trengte hjelp til et navn og en visuell identitet for å nå ut til målgruppen. Oslo Cremona ble navnet på fiolinen som i tillegg til å beskrive objektet også favner den interessante historien mellom to menn og møtet mellom tradisjon og innovasjon i to land. Vi valgte å la typografien visualisere møtet ved å se på den sammenhengende bevegelsen i overgangen mellom to kontrasterende typesnitt, en grotesk og en antikva. Med dette kan vi visualisere en rytmisk fusjon mellom det tradisjonelle og det moderne og la bevegelsen og møtepunktet stå sentralt. Majoriteten av de anvendte flatene handler om å fortelle historien og prosessen bak det som kan tenkes å bli en ny standard i fiolinmaking, og visualisere denne evolusjonen. Identiteten kombinerer også en forventet krembrun fargepalett med en mer uventet, digital og elektrisk blå for å skape en gnisning mot et felt som ofte blir representert av mørke trefarger.
